Om meg...

Innehaveren av denne siden er meg, Wenche, og jeg er, som det sikkert fort kommer frem på siden her, ganske opptatt av hunder, og brukshund spesielt.

Vi er aktive på flere områder innen bruks og RIK (Rsp/Rrp/ipo/Schh), og er hjemmehørende i Schäferhundklubben avd. Moss/Vestby.

I denne husstanden bor min sønn Fredrik på 17 år, schäferen Atlas og en liten jaktcockerjente ved navn Luka som for tiden hospiterer i Arendal hos Renathe, min niese.

Kenneth, eldstemann, bor i Fredrikstad.

Jeg har ikke så mange års erfaring med brukshunder selv om jeg har hatt hunder i mange år. Det er en ting å ha hund, det er en annen ting å trene hund. Mine første hunder var faktisk Lhasa Apso og jeg må si at "større" hunder i små kropper finner en bare ikke, herlig vesener, uten tvil :-)

Pr. dags dato så har jeg ikke mye meritter å vise til, men de viser seg stadig i stigning. Har trent frem til SchH3 med Atlas. Forhåpentligvis så kommer Atlas og meg et godt stykke på vei innen grenen ipo/Schh før vi går over til en karriere innen SPH. Videre har jeg IPO1 og en LP1 med Kimba, tre Ferdselsprøver (Kimba, Atlas og Billie) og en jaktanleggsprøve selv. En vokser etter hvert som en får erfaring og da kommer det nok flere meritter å vise til, får en håpe.

Bortsett fra hundene så har jeg kunstmaling som hobby og har sågar solgt bilder. Jeg får ofte spørsmål om å sette opp en utstilling, men her har ikke motet bygd seg til de høyder enda :-) Foreløpig så henger de fleste maleriene på veggene rundt omkring i huset her hjemme.

Fotografering er også en geskjeft som fenger, men mine kunnskaper er nok begrenset på dette området. Men en lærer vel etter hvert. Kameraet jeg bruker i dag er Canon Eos 350, et digitalt speilreflekskamera som jeg er kjempefornøyd med. Har kjøpt meg et mer avansert objektiv, Sigma 70-300 Apo Dg super, som jeg er bare så fornøyd med.

Sommeren 02 så var jeg utsatt for en mc- ulykke som har gjort meg 100% ufør noe som var utrolig vanskelig å godta til å begynne med, men jeg berget i alle fall livet med nød og neppe, det er det viktigste.

I dag så jeg skapt meg det livet jeg trives best med og til tross for noen begrensninger så kan jeg yte optimalt i det jeg holder på med. Lysten til å begynne å jobbe litt igjen er til stede og ingen umulighet, men det blir i små mengder :-)

Vi bor i Rygge i Østfold i egen enebolig og har det som plommen i egget.

Egentlig så er jeg født og oppvokst i Lofoten og har beholdt min dialekt og er stolt av den :-) Det er ikke så ofte en har tid til å reise oppover, er jo veldig langt opp dit. Men en har jo øya i tankene titt og ofte :-)